Temaoppgave 1.1: Forskningens feller: problemet med spørreskjemaer

I psykologisk forskning, og særlig innenfor områdene personlighets- og sosialpsykologi, er den mest utbredte forskningsmetoden (hovedsakelig av ressursmessige årsaker) å dele ut et eller flere spørreskjemaer til en gruppe deltakere og be hver enkelt gi en vurdering av seg selv gjennom å svare på spørsmålene i skjemaet. Ved å følge lenkene nedenfor kan du lese om personlighetstester, blant andre NEO PI-R som er utviklet av de amerikanske forskerne Costa og McCrae i 1992 og kanskje den aller mest kjente og brukte testen innefor femfaktor-modellen av personlighet.

 

Tenk deg at en venn av deg ser ut til å tro helt blindt på resultatene av en slik test, og du skal skrive en e-post til vedkommende hvor du viser til svakheter ved metoden som gjør at resultatene ikke bør godtas helt ukritisk . Skriv denne e-posten, på egen hånd eller sammen med et par medelever.

Forslag til svakheter kan for eksempel at resultatene blir misvisende på grunn av følgende:

  • Ønske om å stille seg selv i et fordelaktig lys
  • Ubevisst over- eller undervurdering av egne egenskaper
  • Humør og tid på dagen
  • Motivasjon til å svare ærlig og objektivt
  • Forstyrrelser og støy i omgivelsene
  • Personlig tolkning (og eventuell misforståelse) av spørsmålene

Hvordan kan faktorer som dette føre til at man ender opp med et testresultat som ikke viser ens “sanne” personlighet, og hva slags forskningsmetoder ville vært mer pålitelige? Prøv å forklare dette til vennen din i e-posten.