Temaoppgave 4.2: Rosenthal’s selvoppfyllende profetier

Robert Rosenthal er en tyskfødt psykolog som for tiden jobber som professor i California. Han har forsket mye på det han kaller selvoppfyllende profetier i sosialpsykologi, nemlig det at vi oppfører oss i tråd med forventningene fra folk rundt oss, og at det kan føre til at vi blir mer og mer sånn som folk tror vi er selv om dette ikke var riktig i utgangspunktet.

I et berømt eksperiment fra 1968 fikk han lærere ved en amerikansk barneskole til å tro at enkelte av elevene var spesielt begavede. I virkeligheten var det ingen forskjell mellom disse barna og resten av klassen – de ble plukket ut helt tilfeldig. Det som likevel skjedde, i løpet av et års tid, var at de såkalt begavede barna faktisk begynte å prestere bedre enn de andre. Rosenthal målte barnas IQ på begynnelsen og slutten av skoleåret, og fant ut at IQ-en hadde økt betydelig mer hos de barna som læreren trodde at var flinkere, enn hos resten. Rosenthal forsket videre på disse oppsiktsvekkende resultatene og fant ut at de “begavede” barna hadde fått mer oppmerksomhet av lærerne; for eksempel fikk de lengre tid på å svare på et spørsmål før turen gikk til en annen.

Nedenfor finner du lenke til en nettside der du kan lese om Nathan Palmer, som reflekterer rundt sin egen opplevelse av denne effekten. Tenk deg at en venn av deg, som ikke har hatt psykologi på skolen, har hørt om denne såkalte Rosenthal-effekten og lurer på hvordan i all verden det kan være mulig. Basert på det du har lest om roller og holdninger i kapittel 4, hvordan vil du forklare dette for vennen din?