Transaksjonsanalyse

På side 255 i Psykologi 2-boka nevnes begrepet transaksjonsanalyse. Her kan du lese mer om dette begrepet.

Noen ganger opplever vi at vi ikke får kommunikasjonen med andre til å gli. Etterpå oppsummerer vi kanskje for oss selv at vi ikke var på ”bølgelengde”. Det forteller imidlertid ikke så mye, for eksempel gir det oss ikke noen pekepinn om hva vi kan gjøre for å kommunisere bedre.

Copyright Getty Images.

 

 

 

Transaksjonsanalysen er en metode vi kan bruke for å få en bedre forståelse av hvorfor vi ikke kommer på ”bølgelengde” med noen mennesker. Når vi analyserer samtale mellom mennesker på denne måten blir vi mer bevisst på vår egen måte å kommunisere på og vi lærer noe om hva vi bør gjøre og hva vi ikke bør gjøre når vi forsøker å få til god kommunikasjon. Bruker du transaksjonsanalyse på din egen kommunikasjon vil du rett og slett kunne bli en bedre kommunikatør.

 

Transaksjonsanalysen tar utgangspunkt i at de som kommuniserer plasserer seg i tre ulike jeg-tilstander. Vårt eget valg av jeg-tilstand og den jeg-tilstand den vi kommuniserer med velger, gir grunnlag forskjellige typer kommunikasjon, eller ulike typer transaksjoner. Hver av disse jeg-tilstandene tilsvarer en bestemt oppfatning av hvem vi selv er og hvordan vi oppfatter den vi kommuniserer med. Disse jeg tilstandene gir så grunnlag for ulike transaksjoner (roller i kommunikasjonen). Det er virkningene av disse transaksjonene transaksjonsanalysen undersøker.

 

Utgangspunktet for transaksjonsanalysen er tanken om at vi kommuniserer ut fra tre forskjellige jeg-tilstander. La oss derfor først se på de tre jeg-tilstandene og så senere komme tilbake til transaksjonene.

 

Jeg‑tilstandene

Den amerikanske psykologen Eric Berne (1910 – 1970) sier at personlighetsstrukturen vår er sammensatt av tre typer jeg‑tilstander. Disse jeg-tilstandene kaller han for:

  • Foreldre‑jeget
  • Voksen‑jeget
  • Barne‑jeget

 

Copyright Getty Images.

 

 

 

Foreldre‑jeget består av alle de erfaringene et menneske har gjort gjennom de første leveårene. Barnet hører hva foreldrene sier, og ser hva de gjør. Foreldrenes normer, holdninger, meninger og vaner blir registrert av barnet og blir en del av erfaringsmaterialet som får betydning også senere i livet. Foreldre‑jeget kan inneholde elementer av dobbeltkommunikasjon, for eksempel hvis barna har erfaringer for at foreldrene sier noe, men praktiserer noe helt annet.

 

Større barn, ungdom og voksne vil lene seg til disse erfaringene. Når vi kommuniserer med andre, tyr vi i større eller mindre grad til utsagn hentet fra foreldre‑jeget. Utsagn av typen "du må", "du skal" og "du bør" er eksempler på slik kommunikasjon. Vi har lett for å ty til utsagn fra foreldre‑jeget når vi skal vurdere, formane, belære eller oppdra andre. Vi stiller oss på en måte i en slags foreldrerolle overfor den vi kommuniserer med, og henter derfor det vi sier, fra erfaringene våre som er lagret i foreldre‑jeget.

 

Copyright Getty Images.

 

 

 

Barne‑jeget består av alle følelsene og er på en måte den opprinnelige delen av personligheten. Herfra kommer følelser som glede, lyst, angst, kjærlighet, skyldfølelse og sjalusi. Kreativitet, spontanitet, nysgjerrighet, opprørskhet og evne til å føye seg kommer også inn her. Barnets følelser og reaksjoner blir møtt av mange påbud og forbud fra de voksne. Det er viktig at disse ikke blir framsatt på en slik måte at de virker uheldig inn på personlighetsutviklingen til barnet. Deler av denne følelsesrikdommen bærer barnet med seg og kan kalles fritt‑barn‑delen av barne‑jeget. En del av den blir hemmet eller undertrykt. Den kommer derfor ikke på samme måte til direkte uttrykk. Denne delen av barne‑jeget kaller vi tilpasset‑barn‑delen. Hvis denne delen av personligheten spiller en for stor rolle, vil personen ha vanskelig for å uttrykke sine følelser og bli mer innadvendt.

 

Copyright Getty Images.

 

 

 

Voksen‑jeget utvikler seg etter hvert som barnet blir eldre, og i voksen alder. Det er den resonnerende og logisk vurderende delen av personligheten vår. Voksen‑jeget vil også vurdere det materialet som er lagret i foreldre‑jeget. Det vurderer hva som er holdbart, og hva som må revideres. Men denne revisjonen foregår bare delvis. Langt på vei lytter også voksen‑jeget til impulser fra foreldre‑jeget og barne‑jeget. Når vi kommuniserer med andre, er det voksen‑jeget som dominerer når vi framstår som saklige og fornuftige. Det er viktig å utvikle et stabilt voksen‑jeg. Et stabilt voksen‑jeg innebærer at det er et rimelig godt samsvar mellom det vi opplever senere i livet, og de erfaringene som er lagret i foreldre‑jeget, og de følelsene som ligger i barne‑jeget. Dersom erfaringene fra foreldre‑jeget er sterke og ikke lar seg forene med senere livserfaringer, kan det stille seg i veien for en harmonisk utvikling av voksen‑jeget.

 

Transaksjoner

Vi har nå blitt kjent med de tre jeg-tilstandene, og vil nå se nærmere på hvordan disse tilstandene kan påvirke måten vi kommuniserer på eller hvilke transaksjoner (utveksling, bytte, handel) som kan finne sted, om vi bruker Eric Bernes begreper. I kommunikasjon med andre mennesker benytter vi erfaringer fra alle disse tre jeg‑tilstandene. Likevel vil det være slik at noen mennesker har en sterkere tendens enn andre til å ty til en eller to av disse tilstandene. Både vår personlighet, situasjonen og de personene vi kommuniserer med, vil spille en rolle for hvilke jeg‑tilstander vi bruker når vi kommuniserer. Siden vi kan bruke alle disse tre jeg-tilstandene og den vi kommuniserer med også kan bruke de samme jeg-tilstandene, får vi mange kombinasjonsmuligheter, eller mulige transaksjoner:

 

Person 1:

Person 2:

Voksen-jeg

Barne-jeg

Foreldre-jeg

Voksen-jeg

            (X)

            (X)

            (X)

Barne-jeg

            (X)

            (X)

            (X)

Foreldre-jeg

            (X)

            (X)

            (X)

 

La oss eksemplifisere noen av disse transaksjonsmulighetene og se hva slags kommunikasjon de gir: 

To voksne personer snakker med hverandre. De bruker voksen‑jeget sitt når de snakker sammen. De henvender seg begge to til hverandre langs aksen voksen‑til‑voksen. De har forventninger til måten de skal henvende seg til hverandre på, og disse forventningene blir innfridd. Det er en harmonisk og stabil kommunikasjonslinje mellom dem, og samtalen kan fortsette uten forstyrrelser. Dette kaller vi gjerne en komplementær transaksjon, (sammenfallende) fordi begge parter kommuniserer ut fra samme jeg-tilstand og aksepterer hverandres jeg-tilstander.

Også når samtalen foregår på tvers av jeg‑tilstandene kan den være komplementær. Det avgjørende er om de aksepterer hverandres jeg-tilstander. Det vil si at de har sammenfallende oppfatninger av hvilken rolle de skal spille i kommunikasjonen. Kommunikasjon mellom barn og foreldre er ofte eksempel på dette. Når en far henvender seg til datteren gjennom foreldre‑jeget sitt aktiviseres barne‑jeget hennes. Hun svarer tilbake gjennom barne‑jeget. Begge aksepterer de rollene de selv og den andre har i kommunikasjonen. Slik kommunikasjon kan også av og til foregå mellom personer som ikke står i et slikt foreldre‑barn‑forhold til hverandre.

 

Copyright Getty images.

 

 

 

Det er store sjanser for at stabiliteten skal forsvinne når personer i relativt like roller (f.eks. deg og en jevnaldrende venn) henvender seg til hverandre gjennom hver sin jeg‑tilstand. Det vil jo på en måte si at rollene blir ulike.

Mange samtaler er eksempler på kryssende transaksjoner. Det vil si at partene ikke godtar hverandres jeg-tilstander. Det er derfor en atskillig mer ustabil kommunikasjonstilstand. Nedenfor ser du to eksempler på dette:

 

1. John: Nei, dette er slurv, Mette.

Mette: Se på det du selv gjorde, det jo enda verre.

 

2. Brit: Vet du når toget til Bergen går?

Arve: Kanskje det er en ide at du skaffer deg en egen rutetabell?

 

I det første eksemplet åpner John med et utsagn som er basert på foreldre‑jeget hans, og som er rettet mot Mettes barne‑jeg. Dette aksepterer ikke Mette, og det provoserer fram et tilsvarende svar fra henne. Denne kommunikasjonen tar trolig slutt ganske snart, uten at de to har kommet fram til noen løsning!

 I det andre eksemplet prøver Brit seg med et utsagn fra sitt eget voksen‑jeg rettet mot Arves voksen‑jeg. Det blir møtt av et utsagn fra Arve, ikke fra hans voksen‑jeg, men fra foreldre‑jeget. Det er rettet mot Brits barne‑jeg. Så er det spørsmål om Brit aksepterer den rollen Arve vil gi henne i kommunikasjonen. Sannsynligvis vil hun ikke det, eller hun vil gjøre det meget motstrebende. I begge de eksemplene vi har vist til her, dreier det seg om kryssende transaksjoner. Det er en klar ubalanse i kommunikasjonen som gjør at den sannsynligvis etter ganske kort tid vil ta slutt.

 

Noen ganger kan vi snakke om dobbelte transaksjoner, der det ene planet er åpent og det andre skjult. Dobbelte transaksjoner skjer f eks når to personer snakker om noe og samtalen egentlig dreier seg om noe annet.

Et eksempel: Jens er på gruppe med Marte og to andre i klassen, og spør om han og Marte skal jobbe sammen etter skolen. Hun svarer ja til det. I dette tilfellet vet begge to at både invitasjonen og svaret dreier seg om noe annet enn det som direkte uttrykkes. Ingen av dem føler seg tjent med at den egentlige hensikten, nemlig at de begge har lyst til å bli bedre kjent, uttrykkes direkte. Slike dobbelte transaksjoner bygger på at begge parter kjenner de underliggende signalene og aksepterer dem. Dobbelte transaksjoner spiller en viktig rolle i kommunikasjonen. De kan for eksempel hjelpe oss med å avklare de motivene vi har. Vi ser imidlertid også at dobbelte transaksjoner stiller seg i veien for en reell kommunikasjon. For eksempel kan noen diskutere et tema og gjerne svært energisk, mens det i virkeligheten er et helt annet tema de er uenige om.

 

Grunnholdninger

I Psykologi 2-boka kan du lese om de fire grunnholdningene som i stor grad gjenspeiler ulike syn vi kan ha på oss selv og andre. Disse grunnholdningene bygger i stor grad på hvordan vi verdsetter oss selv og hvordan vi vurderer andre som vi kommuniserer med. Når vi analyserer vår egen kommunikasjon gjennom transaksjonsanalyse, holder vi i realiteten opp et speil for oss selv. Det viser sider ved vår personlighet. Vi kunne uttrykke det slik: ”Si meg hvordan du kommuniserer, og jeg skal si deg (en god del om) hvem du er!”

 

Transaksjonsanalysen er et enkelt redskap for å analysere kommunikasjon.. Det er lett å illustrere de tre jeg‑tilstandene. Ved å vise frem disse jeg‑tilstandene og hvordan de kan virke inn på kommunikasjonen, kan vi også bli mer bevisste på vår egen måte å kommunisere på. Også de fire grunnholdningene er enkle å forklare, og de lar seg nokså lett gjenkjenne som forskjellige ståsteder eller holdninger til å kommunisere med andre mennesker på.