God kildebruk

Som du har lest i psykologiboka, er psykologi et fagområde i stadig utvikling. Mye av denne utviklingen skjer ved at ulike psykologer bygger videre på hverandres arbeid. Og når vi bruker andres arbeid som en del av vår egen forskning, er det viktig at vi bruker det riktig. Dette gjelder ikke bare i forbindelse med forskning, men i alle sammenhenger der vi gjengir et stykke arbeid som er blitt utført av noen andre enn oss selv.

  

I de aller fleste sammenhenger der du skal skrive en fagtekst, som for eksempel under eksamen i Psykologi 2, skal du bruke kilder. Kildene skal brukes til å underbygge argumentene og poengene i teksten din, og de lar deg demonstrere at du har satt deg godt inn i stoffet. Men for at kildene skal kunne fungere på denne måten, er det viktig å bruke dem riktig. Derfor trenger du å kunne litt om god bruk av kilder.

I læreplanen i psykologi 1 og 2 finner du kompetansemålet

  • Eleven skal kunne innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte.

Det betyr at du skal lære mer om kildekritikk og bruk av kildene du velger. I både Psykologi 1- og 2-boka kan du lese om dokumentert forskning innenfor psykologi, og hvordan denne kan bli feiltolket eller gjengitt på en unyansert måte.

 

I både Psykologi 1 og 2 finner du stoff som tar for seg kildekritikk. For at du skal kunne jobbe med dette temaet  har vi derfor lagt ut noen sider fra Psykologi 1-boka (s. 55–57) og Psykologi 2-boka (s. 7–8 og 28–31) på nettstedet. Disse sidene kan du gjerne se over for å repetere emnet, eller lese dem grundig hvis du ikke har jobbet med dette temaet før i psykologitimene. I tillegg finner du to oppgaver om temaet i oppgavemenyen. Alle disse ressursene finner du under kapittel 2 på Psykologi 1-nettsiden og under kapittel 1 på Psykologi 2-nettsiden.

Her skal vi se litt nærmere på tre spørsmål som er viktige å ta stilling til når vi bruker andres arbeid. Disse spørsmålene er viktige når vi leser og skriver om psykologi og de aller fleste andre vitenskapsområder.

 

1) Er kilden relevant?

Det første som er viktig å vurdere når vi bruker andres arbeid som kilder, er om vi faktisk har forstått det kilden handler om. Hva er det denne kilden egentlig sier oss, og er dette relevant til det vi selv skal lære, snakke eller skrive om? Tenk deg at du har fått i oppgave å skrive en lang og omfattende tekst om et vanskelig psykologisk tema, og du må underbygge alle argumentene dine med kilder. Da kan det være fristende å ta et kjapt blikk på noen kilder og raskt konkludere med at de sier «mer eller mindre» det samme som det du vil argumentere for. Men hvis du er unøyaktig på denne måten, kan du fort ende opp med å bruke kildene på feil måte. Da risikerer du å vise til en kilde som i realiteten motsier argumentet ditt, eller kanskje den ikke har noe med argumentet ditt å gjøre i det hele tatt.

For å sørge for at vi bruker de riktige kildene, er det viktig å vite hvor vi skal lete. Ved hjelp av søkemotorer som Google kan vi få søkt opp det aller meste, men det er viktig å huske på at ikke alt vi finner på nettet er å anse som faglitteratur eller kilder av høy kvalitet. Dette skal vi gå nærmere inn på i neste avsnitt, når vi tar for oss spørsmålet om hvorvidt kilden er god nok eller ikke.

De fleste psykologiforskere og -studenter bruker først og fremst forskningsartikler som kilder i sitt arbeid. Slike artikler finner man ved å søke på Google Scholar, en søkemotor som søker i vitenskapelig materiale. Det er også vanlig å bruke journaldatabaser, som EBSCOhost eller Web of Science. Her kan vi legge inn ulike kategorier og kriterier som gjør det lettere å finne den litteraturen vi er ute etter. Mye av det vi finner her krever abonnement for å få tilgang, og det er ikke vanlig å bruke denne typen artikler før man er på universitets- eller høyskolenivå.

 

2) Er kilden god nok?

Når vi så har funnet kilder som er relevante for det temaet vi skal finne ut mer om, er det viktig å ta en kvalitetssjekk av kildene. Gir de en objektiv og grundig gjengivelse av et tema, eller virker de mer som reklame eller populærpsykologi (se side 28 i Psykologi 2)? Dersom vi har funnet en tekst som er publisert på noe som virker som et faglig nettsted, kan det være lurt å søke opp litt mer informasjon om dette nettstedet for å undersøke hva slags nettsted det egentlig er. Er det et  seriøst nettsted som driver med informasjonsformidling, eller ligger det helt andre motiver bak det som publiseres? Flere tips til kildekritikk finnes på nettstedet ung.no. Du finner lenke nedenfor.

 

Mange psykologiforskere vil også kontrollere reliabiliteten og validiteten (se side 57 i Psykologi 1) til kildene de bruker. De vil da sette seg inn i nøyaktig hvordan de resultatene som omtales er blitt funnet, og vurdere om de synes fremgangsmåten er god nok. Dette krever naturligvis en del mer avanserte kunnskaper om forskningsmetodikk enn det du har som elev ved videregående skole. I forskningsartikler er det også vanlig at forfatterne selv, altså de som har utført forskningen, åpent og ærlig påpeker svakheter ved sin egen forskningsmetode. Dette er viktig for å oppdage forbedringspotensial ved forskningen, som danner grunnlaget for videre forskning på det samme temaet.

 

3) Hvordan gjengir jeg kilden riktig?

Som du sikkert kan tenke deg, er det ikke særlig populært å prøve å ta på seg æren for andres arbeid. Dette kalles plagiat, som er når noen imiterer eller kopierer det noen andre har laget, og fremstiller det som sitt eget. Å levere inn en skoleoppgave som noen andre har skrevet, er et eksempel på plagiat, og det utgjør et alvorlig regelbrudd i de fleste sammenhenger.

For å unngå plagiat i psykologien er det viktig at vi er helt klare og tydelige på hvem det er som har funnet ut hva. Når vi selv skriver en tekst der vi bruker andres arbeid som kilder, er vi derfor nødt til å få frem hvilke deler av teksten vår som er knyttet til hvilke av de kildene vi har brukt. Derfor vil du ofte se en god del navn og årstall som står i parentes bak nesten hver setning i vitenskapelige tekster, etterfulgt av en lang litteraturliste bakerst i teksten.

Riktig gjengivelse av kilder er viktig allerede på videregående, selv om kravene ikke er fullt så strenge her som på høyere akademiske nivåer. I Psykologi 1 og 2 finner du mange eksempler på kildehenvisning, blant annet disse:

I 1990 gav [Steven Pinker] ut en artikkel sammen med sin kollega Paul Bloom, «Natural language and natural selection» («Naturlig språk og naturlig utvalg» på norsk). Her la de frem en rekke argumenter for at menneskers evne til å forstå språk, og særlig grammatikk, har utviklet seg via en darwinistisk evolusjonsprosess. Psykologi 1, side 292.

Begrepet transformasjonsledelse ble første gang brukt av ledelseseksperten James McGregor Burn, som i 1978 skrev en biografi om den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt. Burns kalte Roosevelt for en transformasjonsleder, fordi han inspirerte til «et høyere nivå av moral og motivasjon» blant dem han arbeidet med. Psykologi 2, side 157.

I 2013 gjorde den amerikanske psykologen Christopher P. Barlett en studie for å utforske anonymitet i forbindelse med digital mobbing (etterfulgt av en oppsummering av studien). Psykologi 2, side 287.

Det er naturligvis viktig at de riktige psykologene blir sitert der vi bruker deres bidrag, men det er minst like viktig å sørge for at vi ikke fremstiller det som om de har bidratt der de ikke har det. Det er dette vi mener med å bruke kilder på en etterprøvbar måte: En person som leser det du har skrevet, skal kunne gå tilbake og se på de kildene du bruker, og se at kildene faktisk sier nøyaktig det du påstår at de gjør i teksten din.