Hvordan skrive en fagtekst?

En fagtekst er det du skal skrive som besvarelse på skriftlig eksamen i Psykologi 2. En fagtekst, eller en akademisk tekst som det også kan kalles, kjennetegnes ved at teksten er basert på fakta, handler om virkeligheten og inneholder informasjon og ofte også meninger både fra den som skriver teksten og fra andre. En velskrevet tekst er en viktig del av en god eksamensbesvarelse. Her har vi laget en innføring i det å skrive fagtekster, der vi beskriver de ulike elementene en fagtekst bør inneholde, og gir noen nyttige tips til slutt. Dette skal vi ta for oss:

  1. Hvordan strukturerer jeg fagteksten?
  2. Hvordan bruker jeg kilder?
  3. Hva kjennetegner en god fagtekst i Psykologi 2? 

I «Se»-menyen øverst til høyre finner du lenke til en disposisjon til en tidligere gitt eksamensoppgave i Psykologi 2. Les igjennom disposisjonen. Denne skal vi vise til mens vi forklarer hvordan en fagtekst kan bygges opp og skrives. Vi skal ta for oss deloppgave 1: Drøft hvordan ungdoms holdninger til egen kropp kan påvirkes.

 

178402698 1. Hvordan strukturerer jeg fagteksten? 

God struktur er et av de beste virkemidlene du har for å gjøre teksten oversiktlig og forståelig for leseren. Med «struktur» mener vi at teksten er ryddig, og bygget opp på en slik måte at det kommer tydelig frem hva du mener, og hva argumentene dine er basert på. Mens du har forberedt deg til skrivingen har du gjerne kommet frem til mange ulike poenger, argumenter og sammenhenger i stoffet, som nå virker helt opplagte for deg. Men hvordan skal du legge alt dette frem for en person som ikke har vært med på tankeprosessen din, på en lettfattelig måte? Og i hvilken rekkefølge? Det er her struktur kommer inn i bildet, for heldigvis kan du, ved hjelp av en godt strukturert fagtekst, gjøre selv de mest kompliserte temaer og argumenter tydelige og forståelige.

 

Disposisjon

Et viktig hjelpemiddel for å få en god struktur på teksten, er en disposisjon. Disposisjonen er ikke en del av besvarelsen du skal levere inn, så den er noe du lager kun for din egen del. Dermed står du fritt til å sette opp disposisjonen på den måten du synes fungerer best for deg.

En disposisjon lager du ved å sette opp en oversikt over alt det du vil ta for deg i teksten. Noe av det viktigste du bør tenke på når du lager disposisjonen, er hvilken rekkefølge du skal presentere stoffet i. Er det en slags logisk flyt mellom de ulike delene, som gjør at det blir naturlig å starte med én del av stoffet, og fortsette med en annen del, og så videre? Eller er det én del det er lettere å forstå hvis man allerede har lest en annen?

I eksempelet i menyen til høyre finner du disposisjonen til en fagtekst om hvordan ungdoms holdninger til egen kropp kan påvirkes. Som du ser er disposisjonen satt opp som en slags liste over alt stoffet forfatteren ønsker å ha med i teksten, med litt om hva han eller hun ønsker å si om hver del av stoffet. Husk at dette bare er et eksempel på hvordan en disposisjon kan se ut, og mange foretrekker å lage disposisjoner som er langt mer detaljerte enn dette.

Når du har laget en disposisjon og bestemt deg for rekkefølgen på stoffet, bør du skrive noen punkter eller en oversikt i disposisjonen over det du har tenkt å ta med i hvert avsnitt. Da får du en nyttig skisse til selve teksten; hver gang du skal begynne på et nytt avsnitt, sjekker du disposisjonen for å se hva det er du skal skrive om nå. Dermed fungerer disposisjonen også som en huskeliste som hjelper deg til å sørge for at du får med alt det du hadde tenkt å skrive.

 

 

Fagtekstens deler: innledning, hoveddel og avslutning

Som du sikkert har lagt merke til, er disposisjonen til teksten om holdninger til egen kropp delt inn i tre: innledning, hoveddel og avslutning. Dette er de tre delene enhver fagtekst bør bestå av, med mindre noe annet er spesifisert. Det er ikke vanlig å skrive «Innledning» foran innledningen, «Hoveddel» foran hoveddelen, og så videre; det skal komme frem av tekstens innhold hva som er hva, samt ved hjelp av inndeling i avsnitt. Innledningen utgjør som regel ikke mer enn ett avsnitt, og det samme gjelder avslutningen. Hoveddelen, derimot, bør stykkes opp i flere avsnitt.

 

Innledning

Innledningen skal du bruke til å presentere hovedtemaet i teksten, og hvorfor dette temaet er viktig. Leseren skal umiddelbart kunne forstå hva det er du har skrevet om, og hvorfor. I eksempelet vi følger her ville det være naturlig å begynne innledningen med en setning eller to om noe sånt som at ungdom har en tendens til å være kroppsbevisste. Deretter bør viktigheten av temaet komme frem, for eksempel i form av at en negativ holdning til egen kropp kan ha en rekke uheldige konsekvenser.

 

Hvis du på en eksamensoppgave får et spørsmål som inneholder fagbegreper, kan det ofte være fint å forklare og definere disse allerede i innledningen. Som hovedregel bør du forklare hva som menes med et fagbegrep den første gangen du bruker dette begrepet i teksten. I oppgaven om holdninger til egen kropp, ville det være nærliggende å forklare kort hva som menes med en holdning i psykologien. Andre fagbegreper som du ønsker å bruke underveis i teksten, kan du som regel vente med å introdusere til der de først nevnes i hoveddelen. I eksempeloppgaven ville du blant annet si noe i hoveddelen om at holdninger til kropp kan påvirkes gjennom ulike sosialiseringsagenter; her vil sosialiseringsagenter være et fagbegrep som det ikke vil være nødvendig å hverken bruke eller forklare i innledningen.

 

I tillegg skal du i innledningen klart og tydelig formidle hva som er de viktigste poengene i teksten din. I eksempeloppgaven om påvirkning av ungdoms holdninger til egen kropp, kan en aktuell innledning være å kort nevne at holdninger til kropp kan påvirkes på mange måter; både av nære og mer perifere personer i ens liv, gjennom digitale medier, og gjennom individets eget behov for å passe inn sosialt. Selv om innledningen er det som kommer helt først i teksten, er det ikke dermed sagt at den er det første du skal skrive. Ofte kan det være enklere å skrive innledningen etter at du har skrevet hoveddelen, for da vet du nøyaktig hva det er du skal innlede. I alle tilfeller hjelper det å ha en disposisjon som viser deg hva du skal ha med i hoveddelen, slik at du kan påse at innledningen stemmer med det som kommer etter.

 

Et godt tips kan være å la de aller siste setningene i innledningen si noe helhetlig om det som er det viktigste poenget i teksten din. Husk at i en fagtekst er det ikke om å gjøre å vente med å «røpe» noe til slutten, som det kan være med tekster i andre sjangere. Når man skriver fagtekst, er det faktisk en fordel å la leseren forstå så tidlig som mulig hva det er du skal argumentere for. Det kan gjøre det lettere å forstå argumentene du så kommer med i hoveddelen.

I teksten om påvirkning av ungdoms holdninger til egen kropp, kunne disse siste setningene i innledningen for eksempel være:

«Ungdoms holdninger til egen kropp kan påvirkes av mange ulike faktorer. For å forstå hvordan disse holdningene formes, er det derfor viktig å forstå hvordan påvirkningen fra de ulike faktorene kan foregå.»

 

Hoveddel

2.0_1815632_copy Hoveddelen er det vanlig, og fordelaktig, å dele inn i flere avsnitt. Her vil disposisjonen din være et nyttig verktøy. Hvert avsnitt tar for seg et undertema av det som er det overordnede temaet. I eksempeloppgaven er det overordnede temaet: «faktorer som påvirker ungdoms holdning til egen kropp.» Hver av de ulike faktorene som påvirker holdningen til egen kropp, blir derfor et eget undertema. 

Trolig ville du begynne hoveddelen med et avsnitt om hvordan holdninger til egen kropp kan påvirkes av sosialiseringsagenter, forklare dette fagbegrepet og komme med et eller flere eksempler på denne formen for påvirkning. I neste avsnitt ville du gå videre til å forklare sosialiseringsprosessen, og hvordan holdninger til kropp kan påvirkes i primær-, sekundær- og tertiærsosialiseringen. Her blir altså påvirkning gjennom sosialiseringsagenter og påvirkning gjennom sosialiseringsprosessen behandlet som to separate undertemaer, i hvert sitt avsnitt.

Det er viktig å samle alt det som handler om samme undertema, og få fram poenget innenfor dette undertemaet, før du går videre til neste undertema. En tekst der det hoppes frem og tilbake mellom ulike undertemaer vil som oftest være forvirrende og vanskelig å følge for leseren. 

Hvert avsnitt bør begynne med en temasetning. En temasetning er en setning som introduserer hovedideen i avsnittet. Temasetningen kan gjerne være den første setningen i avsnittet, med mindre du skal ha en setning først som binder avsnittet sammen med det forrige. 

En temasetning i det avsnittet som skal handle om påvirkning fra sosialiseringsagenter, kunne være noe så enkelt som: «Holdninger dannes i stor grad gjennom påvirkning fra ulike sosialiseringsagenter». Denne setningen viser hva som er hovedideen i avsnittet. Deretter ville du forklare begrepet sosialiseringsagenter, og vise til relevant fagstoff, som teorier, modeller og/eller forskningsresultater. Et par eksempler kan også gjerne tas med, som at foreldrene utgjør viktige sosialiseringsagenter som generelt kan ha stor påvirkning på utviklingen av holdningene til barna sine. I tillegg kunne det være verdt å trekke inn et eksempel på en annen type sosialiseringsagent, som for eksempel venner, skolen, eller lignende. Før avsnittet avsluttes bør du også sørge for å knytte dette til det overordnede temaet, nemlig påvirkning av ungdoms holdninger til egen kropp.

 

Det er også viktig å drøfte det fagstoffet du legger frem. Vi skal gå nærmere inn på drøfting i delen om FERD-metoden lenger nede, men siden det meste av drøftingen gjerne skjer i hoveddelen, tar vi det også opp her. Når du deler undertemaene i hoveddelen inn på den måten vi har beskrevet, får du mange fine muligheter til å drøfte. En naturlig måte å drøfte på, er nemlig å påpeke hvordan det ene undertemaet sier noe litt annet enn det andre. Vi ser på eksempeloppgaven igjen: la oss si at du har skrevet om de fire første punktene i hoveddelen i disposisjonen, og skal nå skrive om balanseteorien og kognitiv dissonans. Til forskjell fra de første fire punktene, som alle handler om sosiale former for påvirkning, skal du nå skrive om endring av holdninger fra et mer kognitivt ståsted. Da kan du begynne avsnittet med noe sånt som: «Det er imidlertid ikke kun gjennom sosial påvirkning at holdningene våre formes. Flere teoretikere mener at vi har et behov for å oppleve samsvar mellom holdninger, eller mellom holdning og atferd, og at dette behovet utgjør en kognitiv mekanisme som gjør oss tilbøyelige til å endre holdningene våre.» (Merk at her brukes den første setningen til å binde avsnittet sammen med det som har vært før, mens den andre setningen blir temasetningen).

Deretter bygger du opp avsnittet på samme måte som før: forklarer fagbegrepene, og gir en kort presentasjon av relevant fagstoff. I avsnittet om det kognitive synet på endring av holdninger får du enda en åpenbar mulighet til å drøfte; nemlig ved å sammenligne hva balanseteorien og begrepet kognitiv dissonans sier om hvordan holdninger endres. Avsnittet avsluttes igjen ved å knytte det til det overordnede temaet, ved å si noe om hvordan dette kan ha betydning for ungdoms holdninger til egen kropp. 

Deretter går du kanskje videre til et nytt avsnitt om Maslows behovsteori og evolusjonspsykologisk teori om gruppedannelse. Igjen kan du drøfte ved å sammenligne dette stoffet med det du skrev om i det forrige avsnittet. Hvilke forskjeller og likheter finner du? Kan du trekke noen paralleller til det du skrev tidligere i hoveddelen om sosiale former for påvirkning?

 

I hvert avsnitt i hoveddelen skal du altså ha med:

  • Temasetning for avsnittet
  • Presentasjon av relevant fagstoff til undertemaet
  • Drøfting og argumentasjon basert på fagstoffet
  • Eksempler, der du mener dette hjelper til å tydeliggjøre poenget
  • Din konklusjon om undertemaet og dets betydning for det overordnede temaet i teksten
  • Se også FERD-metoden, lenger nede

 

Avslutning

Avslutningen fungerer til å oppsummere og konkludere poengene i hoveddelen. En regel som kan være verdt å merke seg, er at det ikke skal komme noe ny informasjon i avslutningen. Det betyr at du ikke skal presentere en ny teori eller et nytt forskningsresultat i avslutningen, ei heller et nytt argument eller en refleksjon du ikke har vært inne på tidligere; i avslutningen skal du kun «runde av» det du allerede har skrevet om i hoveddelen, og gjerne trekke noen tråder tilbake til innledningen din. 

Pass likevel på at det ikke blir en ren oppsummering og repetisjon av hoveddelen: for at leseren skal kunne sitte igjen med en klar oppfatning av hva det var som var poenget ditt med denne teksten, må avslutningen si noe om hvilken betydning poengene fra de ulike undertemaene har for det overordnede temaet. Unngå å bruke for bastante formuleringer av typen «Det er åpenbart at…» eller «Dette beviser at…». Prøv heller å ordlegge deg litt mer forsiktig, for eksempel med: «Dette kan tyde på …» eller «Dette tilsier at…»

 I eksempelet med teksten om påvirkning av ungdoms holdninger til egen kropp, ville avslutningen fungere til å understreke hva hoveddelen har sagt om hvordan alle de ulike faktorene kan være med å påvirke disse holdningene. Du ville trolig her skrive at ungdoms holdninger til egen kropp kan være mottakelige for påvirkning gjennom sosialisering på flere nivåer: i familien, på skolen og mellom venner, samt gjennom ulike digitale informasjonskilder og samfunnet for øvrig. I tillegg vil du vise til det som står i hoveddelen om hva balanseteorien og kognitiv dissonans kan ha å si for endring av holdninger, samt om at ungdom ofte kan være tilbøyelig til å la holdningene påvirkes av et behov for aksept og frykt for å bli utstøtt. 

Til slutt bør det stå noe konkluderende om hva alt dette har å si for det overordnede temaet. I eksempelteksten kunne det stå noe slikt: «Holdningene en ungdom utvikler til sin egen kropp er derfor et resultat av påvirkning fra flere ulike faktorer. For å forstå hvordan disse holdningene oppstår, og hvordan de kan endres i løpet av ungdomstiden, bør derfor påvirkningen fra de ulike faktorene sees i sammenheng.»

 

2. Hvordan bruker jeg kilder?

En fagtekst skal naturlig nok være basert på faglitteratur, altså kilder du har brukt. Da er det viktig å gjøre det klart og tydelig for leseren hvor du har hentet fagstoffet ditt fra. I følge læreplanen i Psykologi 2 skal du kunne innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte. Du finner lenke til en oppgave som gir deg øvelse i kildekritikk ved å bla deg nedover til slutten av denne teksten. I "Mer om"-menyen der du også fant teksten du leser nå, finner du lenke til en tekst kalt "God kildebruk" som forteller deg mer om hva dette innebærer.  I Psykologi 2-boka kan du også lese mer om viktigheten av å forholde seg til psykologien som en vitenskap (side 7-8), og du kan lese om et område som ikke er å anse som vitenskap (side 28-31). 

Her skal vi ta for oss hvordan du skal bruke kilder i en fagtekst, som den skriftlige eksamenen i Psykologi 2. For å bruke kilder riktig, trenger du to elementer:

En litteraturliste bakerst i teksten med oversikt over alle kildene du har brukt, og kildehenvisninger til denne litteraturlisten underveis i selve teksten. 

Når du legger inn en kildehenvisning underveis i teksten, henviser du samtidig til litteraturlisten bakerst. Alle kildene du henviser til underveis, skal nemlig stå i litteraturlisten. Det skal ikke stå noen kilder i litteraturlisten som det ikke henvises til underveis i teksten. Det er viktig at det kommer tydelig frem hvilke deler av teksten din du har hentet fra hvilke kilder, og hva som er dine egne betraktninger. Det er dette som menes med å bruke kilder på en «etterprøvbar måte»; leseren skal enkelt kunne skjønne hvilke kilder du har brukt hvor, og kunne finne ut om de faktisk sier det du bruker dem til. Derfor skal du nevne kilden der den brukes i teksten, i en parentes på slutten av den siste setningen som er basert på denne kilden. Likevel holder det å nevne den kort der, for så å skrive mer utfyllende informasjon om kilden i litteraturlisten. Selv om du henviser til den samme kilden flere steder underveis i teksten, holder det å skrive mer om denne kilden én gang i litteraturlisten.

 

Kildehenvisninger underveis i en fagtekst

I kildehenvisningen underveis i teksten er det tilstrekkelig å skrive etternavnene på forfatterne, samt året kilden er utgitt, for eksempel: (Gjøsund, Huseby, Barstad og Sjøberg, 2016). Den første gangen du henviser til en kilde i teksten, er det vanlig å skrive navnet på alle forfatterne. Deretter kan du skrive navnet på den første forfatteren, slik:
(Gjøsund m.fl, 2016)

 

For deg som går på videregående skole, er det ikke et krav å bruke kildehenvisninger i samme grad som på høyere akademiske nivåer. I Psykologi 2 forventes det at du har tilegnet deg kunnskap om og anvender teorier og begreper fra faget i besvarelsen. Når du bruker denne kunnskapen i besvarelsen din, kreves det ingen kildehenvisninger underveis i fagteksten. Dersom du for eksempel skriver at vi ifølge Maslows behovsteori har et behov for å bli akseptert og respektert, trenger du ikke å henvise til en kilde der dette står. 

Gjengir du noe helt ordrett, skal du gjøre det i form av et sitat med hermetegn, og da skal du også bruke kildehenvisning i teksten. Et eksempel på dette kan være:

En holdning er «en sammenfatning av tro, meninger og følelser som påvirker handlingene våre» (Gjøsund, Huseby, Barstad og Sjøberg, 2016).

 

I Psykologi 2 vises det til en rekke andre fagpersoner sitt arbeid, uten at det nødvendigvis er et poeng for deg å finne frem til den originale kilden bak dette stoffet. Du kan allikevel bruke navnene til forskerne eller teoretikerne som omtales i boken, for eksempel på denne måten:

I 2015 identifiserte McFarland og Ployhart en rekke forskjeller mellom digital og tradisjonell kommunikasjon som har innvirkning på de sosiale relasjonene våre (Gjøsund, Huseby, Barstad & Sjøberg, 2016).

Da skriver du kun den kilden du har hentet stoffet fra, altså Psykologi 2-boka her, i litteraturlisten bakerst i teksten.

 

Litteraturliste

I litteraturlisten bakerst i teksten, som altså inneholder mer informasjon om hver av kildene du har brukt i teksten, bør du ha med forfatternavnene igjen, gjerne her også med forbokstav, samt utgivelsesår og full tittel på kilden. Er kilden en bok, er det vanlig også å ta med forlaget som står bak utgivelsen. Dersom du bruker materiale hentet fra nettsider, skal du oppgi forfatter, tittel, årstall kilden er lagt ut, nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato. 

Her skal vi vise to eksempler på oppføring av kilder i litteraturlisten bakerst i teksten. Det øverste eksemplet er for innhold hentet fra en nettside, mens det nederste er når Psykologi 2-boka brukes som kilde. Hvis du har flere enn én kilde på listen, er det vanlig å sette dem i alfabetisk rekkefølge ut fra etternavnet til den forfatteren som nevnes først i utgivelsen: 

Bergem, A.K. (2018) Ordets makt https://www.psykiskhelse.no/bladet/2018/ordets-makt Nedlastingsdato: 18.4.18 

Gjøsund, P., Huseby, R., Barstad, S., & Sjøberg, E. (2016) Psykologi 2. Cappelen Damm.

 

3. Hva kjennetegner en god fagtekst i Psykologi 2?

Fagteksten bør ha god struktur, og inneholde de ulike delene vi har beskrevet over, samt kilder. I tillegg får du her en sjekkliste over punkter du bør tenke på, for å få til en god besvarelse på eksamen i Psykologi 2. Se også lenken nederst på siden til Utdanningsdirektoratets vurderingskriterier.

 

Svarer jeg på det oppgaven ber om?

Eksamensspørsmålene i Psykologi 2 kan være nokså åpne og favne bredt faglig. Dette gir rom for å kunne dra nytte av stoff fra forskjellige kapitler i boka, og bygge opp teksten ut i fra din egen tolkning av spørsmålet. Det er likevel viktig å kontrollere at det du velger å skrive om, faktisk er et svar på oppgaven. For leseren blir dette tydeligere dersom teksten din er godt strukturert. Som nevnt er det å lage en disposisjon en nyttig øvelse når du skal planlegge hvordan du vil strukturere oppgaven din.

 

I oppgavemenyen i eksamenressursen for Psykologi 2 finner du lenke til fire eksamensforberedende oppgaver, som gir deg øvelse i å lage en disposisjon basert på stoff du henter inn inn fra flere forskjellige kapitler i boken. For hvert punkt du legger inn i disposisjonen, bør du ta en sjekk av hvorvidt punktet er relevant for å svare på eksamensoppgaven.

 

Bruker jeg FERD-metoden?

«FERD» er en nyttig huskeregel du kan bruke for å få sjekke at teksten din oppfyller fire viktige kriterier. I følge FERD-metoden bør disse fire egenskapene være med gjennomgående, og spesielt i hoveddelen av teksten: faglighet, eksempler, refleksjon og drøfting

 

F - faglighet

Et av kriteriene eksamensbesvarelsen vurderes etter, er om du viser gode kunnskaper om fagets begrepsapparat. Det kan derfor være lurt å sørge for både å bruke og forklare relevante faglige begreper i teksten din. Vær likevel helt sikker på at du bruker fagbegrepet riktig: er det et begrep du synes er uklart og vanskelig å forstå, er det gjerne bedre å la være å bruke det, enn å bruke det feil.

 

I tillegg skal du vise at du har kunnskaper om psykologiske emner. I psykologi, som i andre sosialvitenskapelige fag, kan det være fort gjort å skrive en tekst preget av «synsing» og egne meninger, fordi man i løpet av livet gjerne har gjort seg opptil flere personlige erfaringer og refleksjoner som kan knyttes til temaet i oppgaven. Dette bør du tone ned, for det er ikke slike erfaringer og refleksjoner du først og fremst skal vise frem på eksamen. Her gjelder det å få vist at du kjenner til, og har forstått, relevante teorier, modeller og studier som tar for seg temaet fra et vitenskapelig ståsted. «Hva sier psykologien som et vitenskapelig fagområde om dette temaet?» er et spørsmål du kan stille deg underveis i arbeidet med teksten, og sørge for at det du skriver bidrar til å få frem svaret på dette. Har du egne tanker rundt temaet kan du gjerne ta det med avslutningsvis i avsnittet, men pass på å få med det du har lært i psykologifaget først og at du har mest fokus på å få vist hva du har lært.

 

E - eksempler

Eksempler er viktige for å vise at du har forstått den faglige forankringen. Eksemplene kan være fra forskning, case, være hypotetiske eller hentet fra ditt eget liv.

 

R - refleksjon

Du bør også kunne vise at du har reflektert rundt betydningen av fagstoffet: hvorfor er dette viktig? Hva sier denne teorien eller disse forskningsresultatene oss om menneskets atferd og mentale prosesser?

Formuleringer som kan hjelpe deg å reflektere:

  • Kanskje kan det være grunnen til …
  • Denne teorien kan knyttes til …
  • Det er altså …
  • Dette tyder på at …
  • Av den grunn …
  • Derfor ...

 

D - drøfting

En god eksamensbesvarelse er mer enn en korrekt gjengivelse av pensumlitteraturen. For å vise at du virkelig har forstått, og er i stand til å anvende stoffet, må du drøfte det i tillegg. Å drøfte i psykologi vil si å presentere ulike argumenter ved å bruke et bredt utvalg av fagstoff og eksempler. Det betyr at du ikke bør velge den første og beste teorien du kommer over, og basere hele oppgaven din på denne. I stedet bør du trekke inn flere forskjellige eksempler på relevant teori og forskning, og sammenligne hva disse sier om det som er det aktuelle temaet i teksten din. Dersom to teorier eller forskningsresultater motsier hverandre, er det viktig å påpeke dette, og gjøre noen betraktninger om hva de samlet sett sier om temaet.

Formuleringer som starter setninger der du skal drøfte kan være:

  • Likevel …
  • På den ene siden/på den andre siden …
  • Samtidig …
  • Imidlertid …
  • Til tross for …
  • Noen vil mene …
  • En annen mulig forklaring …
  • Fra et annet perspektiv/en annen vinkling …
  • For det første/for det andre …
  • Det kan også tenkes …

 

Har teksten min en passende lengde?

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor lang en besvarelse på eksamen i Psykologi 2 skal være. Ofte ligger lengden på mellom fire og seks sider. En del av utfordringen blir dermed å vurdere hvor lang du selv synes teksten din bør være, for å skrive en tekst som gir et godt svar på oppgaven. Dette avhenger så klart av oppgaven: Er det en svært åpen og omfattende oppgave, kan du trekke inn mange ulike temaer fra læreplanen, og da kan teksten gjerne bli litt lengre enn om det er en mer konkret og spesifikk oppgave. Er eksamensoppgaven delt i to spørsmål, vil det ikke forventes at hver av de to delene er like lange som om du kun hadde fått ett spørsmål.

 

Se på eksempeloppgaven om holdninger til kropp igjen. Her er det to deloppgaver, der den første tar for seg hvordan ungdommers holdninger til egen kropp påvirkes. Dette er en nokså konkret oppgave, der det vil være mest relevant å holde seg til å skrive om holdninger til kropp og hvordan disse kan påvirkes på ulike måter. Som du ser i disposisjonen finnes det rikelig med stoff i Psykologi 2-boka som kan trekkes inn og relateres til dette temaet. Skulle du begynne å trekke inn alt mulig annet i tillegg, ville teksten din fort bli unødvendig lang.

 

I tillegg kan det være nyttig å tenke på at du skal prøve å finne en balanse mellom å skrive utfyllende nok til å vise dine faglige kunnskaper, og å skrive konsist nok til å vise at du er i stand til å vurdere hva som er relevant fagstoff. Hvis teksten din er svært kort, for eksempel under fire sider, blir det vanskelig å få inn tilstrekkelig med både fagstoff og drøfting til at det blir en god besvarelse på oppgaven. Har du derimot skrevet nærmere ti sider, kan det hende at du har gjengitt i overkant mye fagstoff, og/eller at du har viet unødvendig mye plass på egne meninger og personlige betraktninger.