Temaoppgave 3.2: Muzafer Sherifs sommerleir

Muzafer Sherif var en tyrkisk psykolog som utførte et genialt eksperiment på gruppedannelse og -struktur blant unge gutter på 1950-tallet (dette var før man var nøye med etiske retningslinjer for forskning, og eksperimentet ville trolig ikke blitt tillatt i dag). Du kan lese om dette forsøket i Psykologi 2-boka.

Han arrangerte en sommerleir for gutter, og delte deltakerne inn i to “lag”; Ørnene og Klapperslangene. Aktivitetene på leiren var lagt opp slik at de to lagene ofte måtte konkurrere mot hverandre, og Sherif studerte hvordan disse situasjonene påvirket dynamikken både inne i gruppene og dem i mellom. Han observerte at lagene ble stadig mer fiendtlige mot hverandre, og de begynte til og med etter hvert å sabotere det andre laget. De stjal fra hverandre og gjorde hærverk mot hverandres eiendeler, samtidig som vennskapet og samholdet innad i gruppen ble stadig sterkere. Selv etter at eksperimentet var ferdig og lagene var oppløst, var guttene negative mot dem som hadde vært på motsatt lag. Dette varte helt til de ble tvunget til å jobbe sammen med oppgaver som ga dem et felles mål; da ble de gradvis mer positive og medgjørlige mot hverandre uavhengig av hvilket lag de hadde vært på tidligere.

Mer om metoden Sherif brukte kan du lære om i artikkelen og filmene du finner lenke til nedenfor. 

Hvilke andre eksempler kommer dere på hvor slik gruppedynamikk som den mellom Ørnene og Klapperslangene kan oppstå? Det kan være på skolen, i gymtimen eller i forbindelse med fritidsaktiviteter, i familien eller i arbeidslivet. Lag en liste over slike situasjoner, og prøv å komme på minst to ulike grunner eller forklaringer til hvorfor guttene oppførte seg på denne måten.